Her finner du infoRmasjon om arbeidet med vannstand og dybdekart.

Klikk på link for: Dybdekart

Einafjorden er regulert av Hunnselva brukseierforening (Vokks) i henhold til reguleringsavtale fra 1898 der en reguleringsbolt viser høyeste regulerte vannsatnd.

Reguleringsbolten ble nedsatt samme år (1898), nedstøpt i en fjellskjæring på vestsiden av fjorden ca 150 meter sør for demningen.

 

I 1872 ble det ved Kongelig resolusjon lov til å demme opp fjorden 1,5 fot.

I 1898 ble det ved kongelig resolusjon lov til å demme opp ytterligere 0,5 meter, og det er på dette nivået bolten sitter.

 

Det har vært mye usikkerhet om den eksakte høyden på reguleringsbolten for Einafjorden.

Den har tidligere vært oppgitt til å være 398,36, men har etter nye oppmålinger som vi i Grunneierlaget har utført vist seg å ligge på 398,61.(i høydesystem nn1954)

Vi jobbet mye for å finne ut av dette og konkluderte i 2002 med at dette har oppstått pga feil i målesystemer.

Dette er også kontrollmålt av NVE sommeren 2012 med samme resultat.

 

I 2002 ble det gjennomført en befaring og test sammen med Vokks for å finne årsaken til uenigheten rundt reguleringshøyden.Høyden som vi opererte med og den som brukseierforeningen refererte til hadde en forskjell på over 20 cm.

Testen ble gjennomført med at luken i demningen ble stengt i to timer, testen viste nesten ingen fall tap, men vannspeilet viste en forskjell på 25 cm mellom reguleringsbolt og fastmerke på 398,36 ved brukar ved Eina sentrum når vannet lå helt stille.

 

Den nye demningen er målsatt med utgangspunkt i at reguleringsbolten sitter på 398,36 noe som da viste seg å være over 20 cm forskjell fra fastmerker benyttet for utbygginger langs fjorden.

Vi ble da enige om at den omdiskuterte høydeforskjellen skyltes endringer i måleprinsipper eller unøyaktige målinger av bolten først på 1900 tallet. Det var ut i fra disse tallene at vi ble enige om en intensjonsavtalen.

Bolten sitter på 398.611 (nn1954) med dagens målesystemer, ut i fra dette har vi fått videreført den muntlige intensjonsavtale med Brukseierforeningen/Vokks om at vannstand ikke skal overstige 2.06m reguleringshøyde målt ved tinglyst målebolt. Dette er 24 cm lavere enn max reguleringshøyde HRV. Vi har årlig gjennomført samarbeidsmøter der også Vestre Toten Kommune og representanter fra Hunnselva har deltatt.

Vi hadde også tilsvarende avtale med forhenværende regulant ( Mjøskraft ) fra 1996 til 2001 når Vokks overtok som eier.

 

Grunneierlaget tok initiativet til et møte på Eina den 05.01 2012 der medlemmer fra Grunneierlaget, Bondelaget, Vokks og Vestre Toten Kommune deltok.

Det ble her informert om saken og utfordringer med reguleringen, samt problemer med vannstanden når den blir for høy rundt fjorden. Vi ble enige om å nivellere inn et punkt ute i fjorden for å kontrollere evt tappefall, dette er nå utført i sommer (2012).

Det ble også i høst (2012) høy vannstand i fjorden pga mye nedbør og utfordringer med demningsystemet, noe som forsterker at vi må få en løsning på denne utfordringen.

Nytt nivåmerke med de nye tallene for HRV er satt opp ved brukaret v/ Eina sentrum våren 2013.

Fylkesmannen ga i 2018 Vokks pålegg om minstevannføring i Hunnselva, dette vil føre til at det er behov for å holde vannstanden om høsten og ved lave nedbørsmengder høyere en tidligere praktisert.
Vi er svært urolige for konsekvensene rundt dette, og det har nå vært møter med Vestre Toten Kommune og Vokks for påvirke og kartlegge saken.
Mange har også vært skadelidende for den store vannstanden som har vært på høsten, særlig årene (2011, 2012, 2014, 2015 og 2017).
Sommeren og høsten 2016 ble vannstanden lav pga lite nedbør og mye nedtapping i juli mnd, 2017 ble vannstanden bedre i sommer mnd.
Det er faste møter mellom Vokks, Vestre Toten Kommune og Grunneierlaget hvert år og de har vært avholdt på Rådhuset på Raufoss, siste møte var Desember 2021.
Vokks lovet å videreføre samme intensjonsavtale som vi har hatt siden 1996, der de skal forsøke å holde fjorden ca. 25 under vannstandsmerke fra 1898.
Fiskelaget har jobbet aktivt for å påvirke situasjonen med reguleringen, da høy vannstand i fjorden fører til mye ubehag og utgifter for grunneierene rundt fjorden.

Vi har tidligere konkludert med at gjellende avtale og vilkår om reguleringen av fjorden ikke er til noen fordel for grunneierene. Vi har derfor jobbet aktivt for å få denne avtalen fornyet. Vi har derfor deltatt i et samarbeidsforum med Vokks, Vestre Toten Kommune, Vassdragsforbundet og NVE for Vannområde Hunnselva og Einafjorden, dette førte til en handlingsplan som konkluderer med at det må til en revisjon av manøvreringsreglementet for hele vassdraget. Dette ble sendt inn som egen sak til NVE og ligger nå der til behandling.

NB! Det er fortsatt samme reglene som gjelder for høyeste regulerte vannstand. (Reguleringsbolt fra 1898)

I 2020 fikk vi utfordringer med is bryting og tele i vannkanten som førte store kuler i terrenget i vannkanten. Flere steder ble båthus, brygger og andre bygg verk ødelagt i vannkanten. Vannstanden våren 2021 ble mer normal, men vi fikk en topp i noen uker i mai, da mai ble veldig nedbørsrik. Utover sommeren ble det ganske normal vannstand for sesongen. Vannstanden har vært lav gjennom vinteren, sommer og høst i 2021 – 2022 

Sommeren 2022 ble vannstanden i Einafjorden veldig lav hele sommer og høst. Det var lite snø på vinteren, som videre førte til liten vårflom. Vokks tappet allikevel ned fjorden, selv om vi påpekte at det ville blir utfordringer med å fylle den opp, de tappet store mengder hele vårsesongen. Vi fikk en tør forsommer og vannstanden ble derfor lav hele sommeren og tidlig høst. Fjorden ble ubrukelig i sommer månedene og det var nesten ingen som satte ut sine båter denne sommeren.
Vi er svært bekymret for krepse bestanden ved så lav vannstand, i klekkeperioden ble områdene krepsen klekker i tørrlagt, de er helt avhengig av å gjemme seg i stein urene i denne perioden. Dette område ble tørrlagt og krepsen mistet sine områder for klekking. De bunn områdene som var vannfylt denne sesongen, er fylt med mudder og er ikke egnet for klekking.

Dialogen har tilspisset seg noe, da Vokks har skiftet ut sitt mannskap og dialogen med de nye ansvarlig for reguleringen, viser liten forståelse for våre interesser,  utfordringer og meninger.

Sommeren 2023 ble det flom og fjorden gikk nesten 40 cm over høyeste regulerte vannstand, fjorden flommet inn over jorder, hager, inn i kjellere og hus.

Eina grunneierlag har sendt inn brev til NVE, der vi ønsker å få klarhet i om reguleringen er konsesjonsbelagt, hvem som fører tilsyn og hvilke regler som gjelder for reguleringen.

 

Einafjorden er konsesjonsfri når det gjelder reguleringen.

 

Her er litt tekst over reglene som skal følges for reguleringen av Einafjorden:

Tiltalelsene til regulering av Einafjorden, er som beskrevet over gammle. De er å forstå som hjemler til å ekspropriere mot en utbetaling av erstatning. I dagens annressurslov er det i §66 innført en regel om at dagens vannressurslov gjelder for eldre vassdragstiltak. Tiltak fra før lovendringen er rettslig sett å betrakte som konsesjonsfrie. Einafjorden oppfattes derfor i dag som «konsesjonsfri» av myndighetene.

Vannressursloven

Med §66 slås det fast at vannressursloven (vrl) §5 gjelder for gamle tillatelser, også for Einafjorden selv om den er konsesjonsfri.

§5 «Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser.»

I kommentarutgaven til vrl. utdypes følgende:

Skade og ulempe: «Skade og ulempe må knytte seg til vassdraget. Skade omfatter alle former for fysiske skader, som utvasking av jord, tap av fiske o.l. I motsetning til dette står ulemper, som f. eks kan være skjemmende strandsone, driftsulemper for landbruket mv.»

Allmenne interesser: «allmenne interesser må tolkes vidt. Private interesser kan likevel komme i betraktning etter §8. Det vil gjelde dersom interessene hver for seg eller samlet er så tungtveiende at de må anses å være av samfunnsmessig betydning, og dermed av allmenn karakter. Selv om private interesser ikke er avgjørende for konsesjonsplikten, skal de vurderes i forbindelse med konsesjonsbehandlingen, jf. §§25 og 26

Hva som er reguleringshøyden i Einafjorden har blitt diskutert i flere sammenhenger, regulanten påroper seg 2,30m, men NVE har bekreftet at det kun er to kongelige resulusjoner som gjelder (1872 og 1898) og disse to tilsammen gir tillatelse til maks 90cm reguleringshøyde ned fra topp reguleringsbolt.

I enkelte tilfeller er det adgang til å innkalle eldre anlegg til konsesjonsbehandling. Forutsetningen er at tiltaket faller inn under §8.

§8 «Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget….»

Om begrepet «nevneverdig skade og ulempe» har departementet tilføyd: «Avgrensning av konsesjonsplikten må skje ut fra en samlet vurdering av skadevirkningenes størrelse og sannsynlighet for at de intrer…».

De som regulerer har ansvaret for å følge §5 og §8. Hvis det ikke lar seg gjøre, må de søke om konsesjon.

Den ansvarlige

Forskrift om internkontroll for vassdragsanlegg (IK-vassdrag) sier noe om dette. Den gjelder for konsesjonsfrie anlegg med vedtak om bruddkonsekvensklasse etter damsikkerhetsforskriften. Dammen i Einafjorden har konsekvensklasse 2, så IK-vassdrag gjelder for eier. Her står det:

§5.6 «Den ansvarlige skal kartlegge fare og problemer med hensyn til miljø og sikkerhetog på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeider tilhørende planer og gjennomføre tiltak for å redusere risikoforholdene.»

I Einafjorden er det stor båttrafikk. Vannstanden kan variere 2,3 meter, skjær og annet vil kunne dukke opp ved lave vannstander. Einafjorden har også en viktig bestand av edelkreps og er viktig for også for andre arter fisk og fugl. Landbruksinteressene rundt fjorden er opplagt store!

Videre står det også i §5.5 «Den ansvarlige skal foreta og protokollere de målinger og registreringersom er nødvendig eller pålagt for å sikre at anlegg og tiltak drives i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av vassdragslovgivningen.»

 

 

Vannstanden i Einafjorden

Historisk Vannstand

 

Intensjonsavtalen fra 1995 til i dag består i at vannstanden skal ligge mellom 200 og 150 over LRV i sommer månedene.

 

Bilder ved den gamle demningen ved Fiskevollen

Reguleringsbolt fra 1898